Medlemsmøte 10. april

I dag hadde vi besøk av vår gamle venn og hyppig benyttede kåsør, Jan Petter Helgesen, mangeårig journalist i Stavanger Aftenblad med luftfart som spesialfelt. Han hadde indikert at han ville snakke litt om luftfart generelt, blant annet endringer i Avinor på Sola, problemer med Max 8 og elektrifisering av fly. Før Jan Petter fikk ordet ble de fremmøtte ønsket velkommen av vår leder som hadde, sammen med 14 andre morgenfugler, nytt en god frokost hos Sola Strandhotell. Carl introduserte så Jan Petter på en behørig måte, selv om de aller fleste av oss hadde overhørt flere kåserier fra dagens gjest ved tidligere anledninger.

Det første vi fikk høre fra Helgesen var at han gledet seg hver gang han ble invitert til oss. Deretter fikk vi vite at han ville bruke det meste av sin taletid til å fortelle litt om flyplassens historie og hvorfor vi fikk flyplass på Sola.

Stavangerområdet var før den andre verdenskrig en isolert og «bortgjemt» plass hvor nattrutene til Bergen og Oslo samt en smalsporet jernbane strekning fra Stavanger til Oslo var de viktigste ferdselsårene ut av fylket. Man hadde også en kjerrevei over Tronåsen til Kristiansand. Det var imidlertid de færreste av den tids biler som tålte turen over Tronåsen. 

Det var flypioneren Viggo Widerøe som i 1934 lanserte ideen om å binde kystbyene sammen luftveien og han startet derfor opp en flyrute fra Oslo til Haugesund. Ruten ble operert av en 4 seters Waco sjøfly. Forsøket viste seg så vellykket at de største rederiene her i landet slo seg sammen og dannet Det Norske Luftfartsselskap. Dette selskapet overtok ruten som Viggo Widerøe hadde startet. DNL ble moderselskapet til SAS.

Men flyvingen med sjøfly pågikk var en lokal komite med skipsreder Ole Bergesen i gang med å få anlagt en flyplass i Stavanger. Komiteen var blitt inspirert av den verdensberømte flygeren Charles Lindbergh som holdt et foredrag i Stavanger og nevnte at byen vår lå geografisk til som mellomlandingsplass for flyvinger til og fra USA. Dette var nok til at byens ledende menn trodde på utsiktene for økt flytrafikk i området. Fire steder var aktuelle for anleggelse av flyplassen. Dette var Randaberg, to steder på Forus og Sømme i Sola. Det ble tilslutt Utsola ved Sømmevågen som ble valgt og i 1934 startet arbeidet bed å anlegge rullebaner og terminalbygg. Rullebanene ble anlagt NØ – SV og SØ – NV og i lengder på 850 og 920 meter. Stavanger fikk i tiden før arbeidene startet også besøk av den viden kjente Bernt Balchen som mente at flyplassen som skulle bygges burde ha betongrullebaner i stedet for gressdekke som den gang var vanlig i Europa, kun Bromma i Sverige hadde fått rullebaner i betong. Stavanger Kommune satte i gang arbeidene i 1934 og i 1937 sto flyplassen ferdig med en prislapp på 1,5 millioner kroner og en storstilt åpning av selveste kong Haakon VII.

Første operatør på Sola var det skotske flyselskapet Allied Airways som åpnet en rute mellom Stavanger og Newcastle. Selskapet gikk etter hvert inn i British Airways som i sin tur startet en flyrute mellom Stavanger, Stockholm og Helsingfors men ruten ble fort stanset da vinterkrigen i Finland startet. Etter at Sola hadde slitt med dårlige passasjertall helt fram til krigsutbruddet i 1940 forandret det hele seg etter at okkupasjonsmakten overtok flyplassen. En storstilt utbygging ble satt i gang men det gikk dessverre ut over 3000 mennesker som ble tvangsflyttet fra sine hjem og gårder. 80 bolighus ble jevnet med jorden. I utbyggingen som fulgte ble flyplassområdet utvidet til 10.000 mål, mye av dette ble senere gitt tilbake til de opprinnelige eierne men voldgiftsskjønnet etter krigen ble aldri akseptert som rettferdig. I dag omfatter flyplassen omkring 4.000 mål.

Etter krigen fulgte en stille periode for flyplassen, kun en enslig rute fra Oslo via Stavanger til London med DNL ble drevet. SAS-styret bestemte at de ikke ville benytte Sola til sin Atlanterhavstrafikk førte til ny bitterhet blant den lokale befolkning. Også opprettelsen av en lokal SAS base ble skrinlagt og kommuner og fylke gikk glipp av 1200 arbeidsplasser.

Vår egen Ludvig G. Braathen var i 1948 på jakt etter hangar og verksteder for vedlikehold av sin flypark. På grunn av de gunstige værforhold vi hadde i forhold til Gardermoen, ble Sola valgt. Dette resulterte i en kraftig sysselsetting både på den tekniske og trafikale siden. Det ble imidlertid store tap for regionen når Braathens ble oppkjøpt av SAS og de tekniske verkstedene på Sola ble nedlagt. Flyoperasjonene på Sola ble imidlertid styrket ved at SAS øket sine rutetilbud på Stavanger Lufthavn og Norwegian kom i 2002 inn som lavprisselskap med mange varierte tilbud til de reisende. KLM, Air France og British Airways meldte seg etter hvert på den økende reiselysten blant regionens folk. Air France og British Airways ble dessverre nedlagt men vi fikk erstatning i form av Icelandair og Wizzair. Icelandair har stoppet sin operasjon men fra i år får vi forbindelse med Newcastle og Edinburgh med det skotske flyselskapet Loganair. En nedtur for flyplassen var at SAS og Avinor inngikk avtale om at all flyging fra Norge og ut i Europa skulle i all vesentlig grad gå ut fra Gardermoen. Dette har vært en av grunnene til at tilbudene ut fra Stavanger er færre enn i fjor. Jan Petter har ikke enda møtt Avinors nye lufthavnsjef men håper hun kan forbedre trenden med reduksjon i flyrutene til og fra Stavanger. til

Helgesen tok så for seg problemene knyttet til B737 MAX 8 og kunne i den forbindelse nevne at SAS ikke lenger satser på Boeing-fly men vil utelukkende gå for Airbus. De har nylig innlagt bestilling på 50 nye A320 neo. Med hensyn til Boeings B737 Max 8 så har produksjonen av disse blitt kraftig redusert og selskapet har fått et betydelig antall kanselleringer. En teori om de to fatale uhellene med denne flytypen er at sterkere motorer som er satt lengre fremme på flyet får nesen til å gå opp og flyet vil gå i «stall».

Han gikk så over til å snakke litt om El-fly og det kom fram at han har svært liten tro på at El-fly skal være operative innen 2030. Flere små flyfabrikanter har i flere år eksperimentert med elektrisk drevne fly uten at noen løsning er kommet opp.

42 medlemmer så ut til å trives med et interessant kåseri fra vår gode venn, Jan Petter Helgesen, som lovet å komme igjen ved en senere anledning.

Thor

 

---- ooo O ooo ----

Medlemsmøte 13. mars

 

Til dagens medlemsmøte hadde vi denne gang fått besøk av vår gamle kjenning, musiker og moromann Laurits Engelsvoll som de fleste av oss kjenner som halvdelen av orkesteret New Moonlight som har spilt på våre julefester og nå sist på vårt 30 årsjubileum. Vår gjest, som vi også hadde besøk av 8. mars 2017, hadde med seg både synthesizer, trekkspill og trumpet som han ved tidligere anledninger hadde vist at han behersket til det fulle.

Det var imidlertid vår leder som åpnet medlemsmøtet med å ønske de 35 frammøtte hjertelig velkommen og ga så ordet til John som introduserte vår innbudte gjest på en behørig måte. Engelsvoll takket for innbydelsen og kunne innlede med å si at det nå var 60år siden han første gang spilte opp til dans.

Første musikalske innslag var 60-tallsvisen «Ole Lukkøye» hvor de fleste av våre medlemmer nynnet med så godt de kunne. Denne visen ble etterfulgt av en historie fra morsdagsfeiring på Klepp. Utenfor blomsterbutikken sto følgende skilt: «Kjøp en blomst til den du er glad i og når du kommer inn kan du kjøpe en til kona de også».

Så fulgte historien om gutten som spurte moren om hva Viagra var for noe. Jo, det er noe far må ta for mor er blitt så gammel.

Neste musikalske innslag var ikke fullt så vovet som siste vits, da fikk vi synge med i Arne Paasche Aasens kjente og kjære vise om de «Nære ting».

Neste vovede historie var tatt fra et utested hvor en av gjestene mistet en knapp i gylfen. En kvinnelig kelner tok mannen med seg ut på kjøkkenet og sydde i knappen. Da hun skulle bite av tråden kom kona til den uheldige mannen inn – noe som resulterte i en «blåveis» for den stakkars mannen. 

Neste melodi på repertoaret var en gammel kjenning som vi husker som «Det som skjer det skjer» Denne ble i Doris Days versjon kjent som «Que sera, sera» og var en gjenganger i Ønskekonserten på slutten av 50-tallet.

Så fikk vi høre historien om de to kameratene som snakket om løst og fast og hvor den ene kom til å si at det var skikkelig leit at han skulle bli far. Ja men det er jo skikkelig kjekt å bli far sier den andre. Ja det er det jo, men jeg har ikke fortalt det til kona.

Engelsvoll dro så til med en feiende vals og det så ut at flere av de frammøtte kunne tenke seg et dansegulv.

Mannen fikk beskjed fra legen sin om ikke å ligge med sin kone på to uker. Gjør ingen ting sier pasienten – jeg har to andre.

Så gikk vår gjest inn i avdelingen for gamle tangoer og hadde satt sammen et potpurri av gamle og kjære tangoer.

Laurits nevnte så Tollefsen orkester fra Sandnes som pleide å spille «I’m in the mood for love». Laurits hadde laget sin egen versjon av denne melodien som han akkompagnerte på trumpet, trekkspill og rytmeinstrument.

Det ble så fortalt en historie om forsikringspenger. For å få forsikringspenger må en som regel lyve. Et forsikringsselskap hadde fått en automatisk telefonsvarer hvor man kunne høre: «Du kan begynne å lyve etter pipetonen».

Neste musikalske innslag var «Leende guldbruna øgon» som er en 70-tallssviske fra det populære svenske orkesteret «Vikingarna».

Det kom så en historie om en bonde som hadde fått et byggefelt rundt seg. Bonden kunne fortelle til naboen at han kunne se hva som foregikk på soverommet hans i går. «Nei, du lurer ikke meg for jeg var ikke hjemme i går», svarte naboen.

Igjen kom det fram en melodi som bar tittelen «Når det lysner» som også var ledsaget av tre instrumenter.

Ny historie fra Sandnes som har masse leirjord som er bebygget. En kone kjøpte et skap som bare datt sammen når bussene kjørte forbi og fikk derfor en mann fra butikken til å hjelpe henne med å sette det opp. Plutselig kom konas mann hjem og gikk bort til det nye skapet og lukket opp skapdøren hvor den hjelpsomme mannen hadde gjemt seg. «Hva gjør du her?», sa den mistenksomme mannen. «Venter på bussen», svarte den hjelpsomme mannen.

Neste sangnummer var «Bara du», kjent fra utallige avspillinger både på radio og fjernsyn.

På Klepp har de brannbil og brannstasjon men ingen brannmenn på vakt. En natt gikk brannalarmen og brannmenn ble innkalt. En av disse hjemmeværende brannvakter fant ikke hjelmen sin og spurte kona. «Se under sengen, men du må tømme den først», fikk han til svar.

Etter nok et musikalsk innslag kom historien om de to guttene som satt og skrøt av hvor mange kjærester de hadde hatt. Den ene fortalte at moren ikke likte noen av de han hadde hatt. Da svarte den andre at han burde finne en som liknet på moren sin. «Men da liker ikke faren min henne», kom det fra den andre.

Vi fikk så anledning til å synge med i «Vaya Con Dios», en melodi som var spesielt populær på 50- / -60-tallet.

Historien om den mannlige gjesten som satt i en bar og bestilte glass på glass med cognac og for hvert glass han tømte tok han opp lommeboken og så i den har vi nok hørt før men tåler vel å bli referert igjen. Da flere glass var tømt måtte barkeeperen spørre hvorfor han så i lommeboken. «Jeg har bilde av kona der og når hun begynner å bli fin, da har jeg fått nok å drikke», svarte mannen.

Vi fikk så servert «Sjømann» gjort kjent i Norge av vår lokale Jan Høyland.

Et samboerpar hadde for vane å stappe en krone på en sparebøsse når den kvinnelige parten var lystelig. En gang gikk sparebøssen i gulvet og knuste og masse pengesedler kom fram. Mannen ble overgitt og sint og spurte hva dette skulle bety. «Det er ikke alle som er så gjerrige som deg», svarte jenta.

Siste nummer på programmet var framførelsen av Engedahl og Stordahls kjente og sørgmodige vise med tittelen «Det er det samme hvor jeg drar, jeg minnes mor og far».

Igjen må undertegnede beklage at hverken min formidling av musikk eller historier yter artisten full rettferdighet.

 

Thor

 

---- ooo O ooo ----

Medlemsmøte 13. februar

Dagens medlemsmøte, som etterfulgte vårt årsmøte, var imøtesett med stor interesse ettersom vi hadde fått tilsagn om at driftsleder/konservator NMF, flyhistorisk og krigshistorisk museum, Sondre B. Hvam hadde sagt seg villig til å komme å gi oss siste nytt i forbindelse med hjemhentingen av vår gamle DC-6B, LN-SUB som i den senere tid har hatt sin hjemmebase i Alaska.
Sondre ble imidlertid først ønsket velkommen og behørig introdusert av vår leder og vår gjest introduserte seg selv og Jærmuseet med å presentere seg som en virkelig fly-entusiast som har hatt sitt virke innen Jærmuseet siden 2012. Flymuseet inngår som en del av Jærmuseet og her er det planene for LN-SUB kommer inn.

Som de fleste av oss har forstått er museet på intens jakt etter gjenstander og/eller artikler som kan relateres til Braathens operasjon, herunder inngår også private effekter. Våre medlemmer oppfordres på det sterkeste til å gjennomsøke både kjeller og loft etter ting som kan bli en del av flymuseets Braathensavdeling. Det som måtte komme fram vil museets folk vurdere som interessant eller ikke. Planene er nemlig at flymuseet vil opprette en egen Braathensutstilling i en spesiell ramme med LN-SUB som selve museet. Flyet, som i dag er tømt for seter ettersom det i de senere årene har kun fløyet cargo, vil som «utstillingslokale», få installert et par seterader for at besøkende skal få inntrykk av hvordan cabinen så ut da flyet opererte for oss.  

Sondre kunne fortelle at det i dag hersker stor forvirring om når og om flyet noen gang kommer til Sola. Han håper at finansieringen skal gå i orden og at flyet kan parkeres på Sola sent på høsten i 2019. Dersom dette ikke lykkes er han redd at prosjektet ikke kan gjennomføres. Som en kuriositet kan nevnes at i etterkant av Sondres orientering fikk han overlevert en komplett kapteinsuniform og en flaske øl, spesialbrygget for leveringsflighten til vår Boeing 767-200, LN-SUV. Effekter som museets representant satte stor pris på.

Som en avslutning på sin orientering om hjemhenting av LN-SUB opplyste Sondre at han kunne svært gjerne tenke seg å få tilsendt historier og opplevelser som våre medlemmer har opplevd i sitt daglige virke i Braathens SAFE. Disse ønsker han å bruke i bladet «Norsk Luftfartshistorisk Magasin» hvor han nå er redaktør.

Greta takket tilslutt Sondre Hvam for hans orientering om returen hjem for LN-SUB, noe vi alle håper kan bli en realitet.

Som et siste punkt på dagens medlemsmøte ble det gitt en orientering om årets Aktivitetskalender med en anmodning om at styret ønsket forslag til både dagsturer og langturer. Det ble umiddelbart satt fram forslag om turer både i Norge og Danmark men ettersom slike turer har et høyt kostnadsnivå vil styret i første omgang legge seg dette bak øret.

Våre 40 årsmøtedeltakere var fortsatt med oss under medlemsmøtet.

Thor

---- ooo O ooo ----

Medlemsmøte den 9. januar

Greta åpnet med å ønske de frammøtte godt nyttår og velkommen til årets første medlemsmøte.

Hun nevnte også at etter styrets oppsummering av jubileumsfeiringen vår var det helt klart at festen var svært vellykket og at gjestene trivdes og ga uttrykk for det.

Det ble også beklaget at den annonserte foredragsholder ikke kunne komme på grunn av kollisjon med et annet møte. Han vil besøke oss på et senere tidspunkt for å snakke om framdriften i prosjektet for å få en av våre gamle DC-6B med tidligere registrering LN-SUB, hjem fra ødemarken i Alaska.

Som en erstatning for den fraværende kåsør hadde vårt medlem, Bjørn Sunde, fått laget enn DVD fra gode gamle dager i Braathens SAFE. DVD’en som varer i ca. 45 minutter ble avspilt på storskjermen i Mimreklubben til stor begeistring for de frammøtte. Denne DVD’en kan kjøpes gjennom styret for kr. 25. 

John fikk så ordet for å informere om de reglene for søknad om ID-billetter. SAS har forklart at vi ikke lenger kan kjøpe fastpris billetter. Dette er nå forbeholdt aktive SAS-arbeidere. R1 og R2 billetter gjelder fortsatt. Nytt system hvor det er mulig å se sjansene for å komme med en flight vil bli etablert til våren. Nina vil sende ut reisebetingelsene på e-post.

Greta orienterte så om turer som kan være aktuelle i 2019 og ba også om innspill fra medlemmene om de kunne ha forslag å bidra med. 

Et av våre medlemmer satte fram forslag om at vi i framtidige aktivitetskalendre satte kontaktinfo til våre medlemmer av styret. Dette tas til underretning. 

36 medlemmer hadde funnet veien til Mimreklubben og de fikk både kaffe, nystekte vafler og et godt drøs.   

Thor